|
Støtteordninger og rettigheter ved ADHD Å ha et barn med ADHD krever ekstra innsats av foreldre og ekstra ressurser i skolesituasjonen. For å få hverdagen til å fungere for barnet og familien, kan man søke om ulike typer bistand. Lov om sosiale tjenester omfatter ordninger som forvaltes av kommunene. Ved tildeling av støtteordninger skal det særlig legges vekt på hva bruker/familien mener man har behov for - jfr. § 8-4 og gjelder særlig tjenester etter § 4-2 som er bl.a.: avlastning, støtte-/fritidskontaktkontakt, omsorgslønn, hjemmehjelp. Dersom søknaden avslås (som skjer i mange tilfeller) kan man anke og begrunne kravet ytterligere. Ofte fører dette fram. Ytterligere informasjon finnes på www.trygdedeetaten.no . AVLASTNING/STØTTEKONTAKT Man kan søke ulike typer avlastning. De vanligste er: Støttekontakt er ment for å dekke barnets behov for støtte for å være med på aktiviteter - alene med støttekontakten eller sammen med andre barn. Støttekontakten skal også bidra til å øke personens evne til å mestre hverdagen og styrke troen på seg selv. Det er vanlig at man får innvilget et visst antall timer pr måned eller en kveld pr uke - avhengig av hvor stort behovet er. Også voksne med diagnosen kan rett til støttekontakt. Noen kommuner har også begrepet fritidskontakt. Dette dekker stort sett samme behovet som for støttekontakt men kan oftest være yngre personer som skal bistå vedkommende med å få en meningsfylt fritid og gjerne sosialt samvær med andre. Det innvilges også her et visst antall timer pr måned. I de kommunene som har fritidskontakt, kan man søke om både fritids- og støttekontakt uavhengig av hverandre. • Avlastning Avlastning ytes ved særlig tyngende omsorgsarbeid. Dette er ment for å dekke foreldrenes behov for avlastning. Ordningen er altså primært for foreldre, slik at disse skal ha tid til å ta seg av sine andre barn, pleie parforholdet eller "ta seg inn igjen". Det vanlige er at man får innvilget 1 helg pr måned, men mer kan innvilges hvis behovet er større. ØKONOMI Pga. den ekstra belastningen ved at barnet ødelegger eller mister ting og klær, ekstra slitasje ved vask av tøy, hjelp og tilrettelegging av foreldrene i hverdagen mv., kan man ha krav på følgende stønader: Man skal også vær oppmerksom på at der man får hjelpestønad gruppe 3 eller høyere vil man ha rett til ekstra pensjonspoeng i Folketrygden. • Omsorgslønn kan være aktuelt der en av foreldrene trapper ned på sin jobb eller velger å være hjemme for å ta seg av barnet. Bakgrunn for å få denne ytelsen er at man har "særlig tyngende omsorgsarbeide" - dvs. betydelig mer arbeid enn med et frisk barn på samme alder. Omsorgslønn er skattepliktig. Man kan få 3 pensjonspoeng pr år for ulønnet omsorgarbeide. Omfanget må være minst 22 timer pr uke eller man får det automatisk dersom man mottar hjelpestønads sats 3 eller 4. BARNEHAGESITUASJONEN Dersom barnet har fått diagnosen ADHD allerede i barnehagen, kan det ha krav på ekstra oppfølging. Dette kan medføre at ekstra ressurser må tildeles, og er noe barnehagen kan søke om. SKOLESITUASJONEN SFO SKOLEN Det kan tenkes at spesialpedagogen skal brukes til de faglige tingene, mens assistenten skal dekke opp barnets behov for trygghet og skjerming i ustrukturerte og utrygge situasjoner. Godt samarbeide mellom skole og hjem er en forutsetning for å få tilrettelagt god undervisningen for barnet, og det er lovbestemt at foreldrene skal ha sterk medbestemmelsesrett. Det er viktig å velge støttepersoner som trives med ustrukturerte og spennende barn. • IOP (individuell opplæringsplan) Dette skal utarbeides for alle barn med funksjonsnedsettelse. Planen skal settes opp med konkrete mål for neste halvår og måles etter halvårets slutt. Målet kan eksempelvis være å lære bokstavene fra a - f både store og små, eller 4 og 5 "gang'ern" eller andre helt konkrete mål. Erfaringsmessig er de IOP'ene som oppsettes for lite detaljerte/konkrete, slik at det er vanskelig å måle om barnet har oppnådd det man ville. • Ekstra skolebøker ADHD-barn har ofte behov for 2 sett skolebøker for å kune gjøre lekser - dvs. ett fast sett liggende hjemme. For mye mas om å huske bøker kan virke negativt inn på barnet, så eget skolesett hjemme er oftest det greieste. • Plassering i klasserommet kan være avgjørende for om ADHD-barnet klarer å følge med eller ikke. Ofte er plass bakerst, vekk fra vask eller vindu lurt, men enkelte barn fungerer bedre når de sitter nær lærer og kan ha nær kontakt med vedkommende (klapp på skulderen når noe er ok, tydelig ansiktmimikk mv.). • PC med skriver De fleste ADHD-barn har problemer med motorikken og følgelig skrivevansker. Enkelte har også lesevansker eller dysleksi i tillegg til ADHD. Det er hensiktsmessig å benytte PC så tidlig som mulig - før barnet får følelsen av å mislykkes og før det blir hengende for langt etter. PC innvilges av hjelpemiddelsentralen og søkes om via PPT. • Drosje Enkelte ADHD-barn har behov for drosje til og fra skolen. Man vil ofte få faste sjåfører, slik at barnet kjenner vedkommende og kan kjenne seg trygg. Link til fargeillustrasjonen ”Opplæringsloven” MEDISINERING / ASSISTANSE FRA LEGE De aller fleste AHHD-barn er helt avhengige av medisiner for å kunne fungere i hverdagen. Mange foreldre gruer seg for å gi barnet medisiner - mye pga. negativ omtale av medisinene i media. Sentralstimulerende medisiner er like viktig for et ADHD barn som rullestol eller krykker for en som er bevegelseshemmet ……eller som insulin for en som har sukkersyke. Riktig medisinering er oftest en forutsetning for at barnet skal kunne fungere i skolen og i sosiale sammenhenger - og kan være avgjørende for om familien til barnet er i stand til å ”overleve” som familie. Det er hensiktsmessig å finne en lege som har erfaring med ADHD barn og som også kan svare på spørsmål i tillegg til å foreskrive medisin. PSYKIATRISK HJELP Enkelte ADHD barn har tilleggsproblematikk eller har vært utsatt for så mange vonde opplevelser at psykiatrisk hjelp kan være nødvendig for at barnet skal finne seg til rette. Noen har svært tung pubertetsperiode. Psykiatrisk hjelp må vanligvis rekvireres av lege eller PPT.
• Litteratur om ADHD Kunnskap er makt, sier et gammelt ordspråk. Detter også riktig i ADHD sammenheng. Jo mer man vet om diagnosen, jo sterkere står man. Bibliotekene har bøker om ADHD. Vi har kjøpe inn flere bøker om ADHD som administreres av Deichmanske Bibliotek i Oslo. Disse kan lånes også om man bor i andre kommuner. Henvendelse for bestilling kan eventuelt skje på: www.deichmanske-bibliotek.oslo.kommune.no. • Støtte fra ADHD foreningen ADHD-foreningen har flere likemenn som kan kontaktes. Navn og telefonnr. til likemenn står i ”Stå På” eller på våre nettsider: www.adhd-oslo.no eller www.adhd-akershus.no. ADHD-foreningen forsøker å veilede foreldre så langt man har ressurser. Imidlertid består foreningen av frivillige (stor sett foreldre som selv har ADHD barn) og som er i full jobb, slik at veiledning oftest må foregå utenom arbeidstid. • Samtalegrupper Det er en fordel å være medlem av en samtalegruppe for å treffe andre i samme situasjon som lettere skjønner hvilke utfordringer man har i dagliglivet. Det er opprettet ca. 20 samtalegrupper i Oslo og Akershus, som fungerer som selvstendige grupper. Gruppene er sammensatt geografisk basis og man forsøker å samle foreldre som har barn i tilnærmelsesvis samme alder. Man treffes stort sett hjemme hos hverandre med faste intervaller eller låner lokaler på skoler eller lignende. Intervallene er oftest hver 4 - 6 uker mellom hvert møte, men varierer mellom de ulike gruppene ut fra behov. Det er en fordel om en i gruppen tar ansvaret for møteinnkalling (eller dato for neste møtet bestemmes på første møte), slik at dette ikke glir ut. ADHD foreningen kan eventuelt være tiltede på første møtet eller senere ved behov. INDIVIDUELL PLAN / HABILITERINGSPLAN Alle som har behov for langvarige og koordinerende tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. For å utarbeide en god plan er man avhengig av at bruker ønsker en slik plan og medvirker underveis. For umyndige barn vil foreldre på dere vegne kunne kreve at individuell plan oppsettes. Imidlertid er det en fordel om større barn selv er med å påvirke utformingen av planen, da det er deres ønsker for fremtiden som skal avspeiles i en plan. Individuell plan skal ikke utarbeides uten brukerens samtykke, med mindre man er under tvunget psykisk helsevern. Tjenesteapparatet skal legge til rette for aktiv medvirkning. Retten til individuell plan er hjemlet i helselovgivningen, men skal omfatte alle de områder man mottar tjenester fra. Planen skal omfatte alle mål og alle tjenester vedkommende har behov for. Hensikten med individuell plan er å sikre at brukeren og fagpersonellet samarbeider mot de samme målene. Disse målene skal gi uttrykk for hva brukeren mener er viktigst for seg og sin livskvalitet, innenfor gjeldende sosiale, juridiske og økonomiske rammer. Selve arbeidet med en individuell plan innledes derfor med avklaring av målene. Dette skjer i samråde mellom brukeren og koordinatoren. Deretter finner man relevante tiltak som skal lede mot målene. En individuell plan skal bidra til å gi brukeren trygghet og forutsigbarhet. Den skal definere hva brukeren selv har ansvaret for og hva andre har ansvaret for og skal sikre at tiltakene henger sammen samt sikre at det er samarbeid mellom ulike fagpersoner, brukeren og dennes familie. Individuell plan er en overordnet plan og eventuelle andre planer som f. eks. individuell
Planen bør vise hva som er vesentlig for brukeren og dennes livskvalitet – alle tiltak som skal til for å realisere dette så langt det er mulig og hvem som har ansvaret for tiltakene. Tiltak kan være helsetjenester, tekniske hjelpemidler, praktisk tilrettelegging, sosialtjenester, støttekontakt, ulike stønader, opplæring, attføring mv. Når barn har behov for sammensatte tjenester, vil planen også kunne omfatte tjenester til familien. Initiativet til planen kan komme fra brukeren eller dennes familie men det er tjenesteapparatet som har hovedansvaret for at planarbeidet kommer i gang. Koordinator skal sørge for at bruker får den informasjonen man trenger og kan ved behov trekke inn andre fagpersoner for å finne frem til nødvendige tiltak som skal til for at bruker kan nå sine mål. Koordinator skal informere bruker om mulige tiltak og resurser kommunen har og skal sammen med bruker sørge for at det blir god fremdrift i planprosessen Brukers oppgave er å gi uttrykk for hva som er viktig for seg og sin livskvalitet samt å være med og vurdere mulige tiltak sammen med koordinator og eventuelle andre fagpersoner. Dersom det skulle oppstå uenighet mellom bruker og en fagperson om hvordan en situasjon skal oppfattes, kan man få dette vurdert av en annen fagperson. Ved tildeling av tjenester er det viktig at reglene for enkeltvedtak følges. Dersom bruker synes det er vanskelig å møte tjenesteapparatet alene, har man rett til å ha med en rådgiver eller likemann i arbeidet med planen. Den individuelle planen gir ikke brukeren større rett til tjenester men den er et viktig grunnlagsdokument som kan bidra til at de tjenestene man får er riktige for brukeren og dennes livskvalitet og at man får et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud. Taushetsplikt og klagerett Bruker kan klage dersom man mener man har rett til individuell plan og ikke får det, dersom planen er mangelfull, dersom bruker ikke får delta skikkelig i planarbeidet, dersom tjenesteapparatet ikke legger til rette for brukers deltagelse eller på annen måte viser manglende vilje til samarbeide. Klagen sendes evt. videre til fylkesmannen. Mer informasjon om individuell plan kan fåes på: http://www.shdir.no/publikasjoner/veiledere/individuell_plan___veileder_29619
|
|